Hvordan skråsikre kan bli skråsikre

Det kjempes om stemmer og definisjonsmakten. I kirkevalget kommer stridsspørsmålene fram i lyset og aller synligst er uenigheten om homofilt samliv og synet på ekteskapet. Boka "Til rette ektefolk" gir noen gode refleksjoner med på veien.

Om "Til rette ektefolk - Holdninger til homofili og ekteskap", Unni Langås og Paul Leer-Salvesen (red.), Portal forlag, 2011

Dette er vel strengt tatt ikke kun en anmeldelse av boka "Til rette ektefolk - Holdninger til homofili og ekteskap", men også en refleksjon over temaet som tas opp. Ifølge forordet ønsker boka å belyse tematikken omkring homofili og ekteskap i et historisk og aktuelt perspektiv. Det klarer den på en god måte. Etter å ha lest de ulike artiklene, bør leseren ha god innsikt i de ulike perspektivene som berører likekjønnet ekteskap. Det er blitt utgitt mye propagandalitteratur fra motstanderne av ekteskapsloven, og det er flott at deres argumentasjon og postulater blir satt inn i en akademisk ramme og underlagt kritiske vurderinger.

Mest slående er artikkelen fra Tone Hellesund. Hun tar i den for seg endringen i målene til homobevegelsen, fra Det norske forbund av ´48 (DNF´48) som var prinsipielle motstandere av ekteskapet på starten av 70-tallet, til endringen i debatten de siste tiårene med et påtrykk for å komme inn i samlivets ordnede rammer. Nå skal det sies at dette ikke er den eneste holdningen blant LHBT i dag; jeg kjenner selv flere som er motstandere av ekteskapsloven. De mener at annerledesheten fra det heteronormative også betyr en frihet til å klare seg uten de normative rammene og forventningen om konformitet fra samfunnets (og trossamfunns) side. På mange måter står de på den samme holdningen som motstandere av lesbisk og homofilt samliv, bare med en positiv argumentasjon. Det gjør det vanskelig å rope høyt om dette kravet om annerledes krav og forventninger, for det gir motstanderne av lesbisk og homofilt samliv nye argumenter: Se de sier det jo selv...

Jeg har selv bidratt til påtrykket for likhet for loven og mulighet til å gå inn i de samme juridiske og symbolske rammene som heterofile, men endringen i krav og argumentasjon er verdt en nærmere refleksjon. Hva vil det egentlig si å være annerledes? Og hva betyr det egentlig for heteronormativiteten at det finnes LHTB? Hvordan kan det berike samfunnet og synet på samliv, uten at noen blir diskriminert? Det tror jeg er viktige spørsmål både LHBT selv, og samfunnet forøvrig, stiller seg.

Helle Ingeborg Mellingen viser i sin artikkel derimot tydelig hvor viktig ekteskapsinngåelsen tradisjonelt er som symbol på noe høyverdig, og at det derfor kanskje ikke er så rart at det er nettopp derfor den har bitt så viktig både for motstandere og forkjempere for ekteskapsloven. Og at det er derfor kampen nå fortsetter på den kirkelige arenaen, og kanskje særlig innenfor Den norske kirke. Der vil bispemøtets samlivsutvalg komme med sin utredning i høst og deretter vil spørsmålet om liturgi og likekjønnet vielse debbateres med full tyngde. Det er snakk om hvem som har definisjonsmakten og om hvem som er innenfor og utenfor. Og hva med dem som ikke gifter seg, av den ene eller andre grunnen? Det er som allerede nevnt, et viktig spørsmål både heterofile og LHBT burde være opptatt av.

Tor Vegges artikkel om sakral tekst og Paul Leer-Salvesens intervju med Øivind Benestad viser et innblikk i det jeg kaller konservativ skriftforståelse og argumentasjonen noen kristne har om samlivsetikk, homoseksualitet og ekteskapet. Leer-Salvesen kunne med hell gitt Benestad litt mer motstand i sine spørsmål, og ikke bare fått referert hans syn på diverse spørsmål. Likevel plukker Leer-Salvesen fra hverandre argumentasjonen i neste artikkel, og viser tydelig hvor ensidig Benestads postulater fremstår.

Unni Langås viser hvordan skremselspropagandaen om samfunnets undergang om homoseksualitet anerkjennes, har vært sentral fra mange motstandere av ekteskapsloven. Det kan virke som trusselen er det siste en kan ty til, når alle andre argumenter har falt. Ketil Hafstad viser på sin side hvordan kirke-hierarkiet ganske konsekvent har vært mot flere av endring de siste hundre årene. Likevel tydeliggjør han på en god måte at endringene også har rot i tradisjonen. Det er kirkens oppgave å tenke nytt og kritisere gale holdninger den har hatt i fortiden. Det er menneskelig å gjøre feil, og det vil dessverre også kirke-strukturen gjøre. Han viser en farbar vei og at debatten omkring ekteskapsloven aktualiserer spørsmålene kirken har slitt med i generasjoner. Derfor bør den kanskje også gripe muligheten til å ta den skikkelig denne gangen? Det er et viktig spørsmål, og tiden vil vise om kirkens menn og kvinner er modige og dyktige nok til å gjøre denne øvelsen skikkelig.

Til slutt tar Levi Geir Eidhammer oss med til den muslimske tradisjonen og dens forhold til sex mellom menn. Mest interessant, og depressivt, er hans oppsummering: At de faktiske holdningene til sex mellom menn og etiske idealer nå er mer i overensstemmelse i mange muslimske land. Holdningene har jevnt over blitt mer negative de siste årene, og blitt assimilert med de etiske idealene en finner i Islam. Hva som vil skje med utviklingen framover er et åpent spørsmål. Det kan gå begge veier, avhengig av hvem som får definisjonsmakten.

Boka "Til rette ekteskap- Holdninger til homofili og ekteskap" er en fin introduksjon til en akademisk diskusjon omkring tema som (homo)seksualitet, tro, skriftsyn og ekteskap. Den viser også hvordan skråsikre nettopp kan bli skråsikre, og hvor farlig det kan være.

Gard Realf Sandaker-Nielsen

Kandidat til Oslo bispedømmeråd og styremedlem i Arbeiderpartiets homonettverk. Tidligere leder av Åpen kirkegruppe for lesbiske og homofile.

 
VALG 2011
ÅPNE FOLKEVALGTE
BROSJYREMATERIELL
NYTTIGE LENKER
HOMOHISTORIE