§ Homohistorie

1972: Regjeringen Bratteli (A) fremlegger lovforslag om fjerning av Str.lovens §213 – forbud mot mannlig homoseksualitet. Homoseksuell lavalder foreslås satt til 16 år.
Forslaget vedtas mot Krfs stemmer. KrF krevde 18 års homoseksuell lavalder generelt (21 år i spesielle tilfeller), og at også lesbiske skulle inn i loven.

1974: Justisminister Inger Louise Valle (AP) tar initiativet til å få innført særlig strafferettslig vern av homofile og lesbiske.

1976: Forsvarsminister Rolf Hansen (A) bekrefter at regjeringen ønsker endring i forsvarets gjeldende bestemmelser for klassifisering av homofile. Åpne homofile skal heretter ikke automatisk klassifiseres”udyktig” p.g.a. sin åpenhet.

1979: Forsvarsminister Thorvald Stoltenberg (A) bekrefter at klassifiseringsreglene er endret – og at diskrimineringen av homofile er opphørt.

1981: Regjeringen Harlem Brundtland (A) fremlegger lovforslag om særlig strafferettslig vern for homofile og lesbiske (Tilføyelse til Str.lovens §§ 135 a/349a). Forslaget får flertall i Stortinget.

1981: Europarådets parlamentariske forsamling oppfordrer medlemslandene til å gjøre slutt på alle former for diskriminering av homofile og lesbiske. Pådriver for oppfordringen er stortingsrepresentant Halldis Havrøy (A).

1984: Nordisk Råd vedtar et medlemsforslag om ”gjennom lovgivning å fremme homofiles likestilling og beskyttelse mot forskjellsbehandling.” Pådrivere for forslaget: Gro Harlem Brundtland, Gunnar Berge, Bjarne Mørk Eidem, Kirsti Kolle Grøndal og Reiulf Steen – alle AP.

1992: Utenriksminister Thorvald Stoltenberg (A) oppfordrer ”Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa” (OSSE) om i sitt sluttdokument 25.03.92 å innta en formulering mot undertrykkelse og diskriminering av homofile. En slik formulering ble inntatt i sluttdokumentet 1994.

1993: Statsråd Grete Berget (A) fremlegger lovforslag om Partnerskapslov for homofile. A, SV samt enkeltrepresentanter for Sp, H, og Frp sikret flertall for forslaget. KrF stemte samlet imot.

1996: Stortingsrepresentantene Kjell Magne Bondevik og Solveig Sollie fra KRF foreslår at Partnerskapsloven oppheves. Forslaget fikk kun 24 stemmer. I tillegg til KrFs stortingsgruppe, stemte representanter fra Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet for forslaget.

1996: Som første parlamentariker i verden inngikk stortingsrepresentant Anders Hornslien (A) partnerskap.

2001: Statsråd Karita Bekkemellem Orheim (A) går i St.mld. ”Levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile i Norge” inn for fjerning av unntaksregelen i Arbeidsmiljølovens §55A, som gir Den norske kirke rett til å ikke ansette homofile/lesbiske samboende i vigslede stillinger. Forslaget falt mot AP og SVs stemmer.

2001: Statsråd Karita Bekkemellem Orheim (A) fremlegger NOVA-rapporten, om homofile og lesbiskes levekår – den såkalte ”Homomeldingen”.

2001: Statsråd Karita Bekkemellem Orheim legger frem Ot. prp. no 71 – om rett til stebarnsadopsjon for homofile/lesbiske i registrert partnerskap. Lovforslaget vedtas mot stemmene fra Krf og FrP. Loven trer i kraft 01.01.02.

2001: Bondevik-regjeringen (KrF, H, V) overtar i september. Vedtaket om rett til stebarnsadopsjon saboteres. Forskriftene foreligger først to år senere, i november 2003. Forskriftene er uakseptable og må endres.

2003: Statsråd Laila Dåvøy (KrF) foreslår innskrenket adgang for homofile og lesbiske til å bli fosterforeldre. Forslaget møter motstand fra regjerings-partnerne H og V. Forslaget trekkes tilbake og nye halvgode forskrifter foreligger pr. desember 2003.

2005: AP, SV og V programfester kjønnsnøytral ekteskapslov og rett for homofile og lesbiske til å bli vurdert som adoptivforeldre. Landsmøtet i Høyre støtter kravet om adopsjon.

2005: Som første norske regjering, inkluderer Regjeringen Stoltenberg II homofiles rettigheter i sin samarbeidsplattform - Soria Moria-erklæringen.

 

2006: Statsråd Karita Bekkemellem (A) oppfordrer alle norske kommuner til å lage handlingsplaner mot diskriminering, etter mønster av Oslo kommunes plan som Trond Jensrud (A) tok initiativ til i bystyret og senere ble lagt fram av FRP/H-byrådet.

 

2006: Statsråd Knut Storberget (A) gir politiet beskjed om å prioritere arbeidet mot hatkriminalitet og varsler en egen straffebestemmelse. I statsbudsjettet settes det av midler til en omfangsundersøkelse om vold mot homofile.

 

2007: Regjeringen Stoltenberg II sender forslag om en felles ekteskapslov, og lik rett til adopsjon og assistert befruktning for homofile og lesbiske på høring.

 

2007: Statsråd Knut Storberget (A) legger fram forslag om en skjerpet straffebestemmelse for hatkriminalitet mot f.eks. homofile (Ot.prp. 8).

2008: Statsråd Anniken Huitfeldt (A) legger fram forslag om en felles ekteskapslov, og lik rett til adopsjon og assistert befruktning for lesbiske og homofile (Ot.prp. 33).

 

2008: Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg fastslo med 10 mot 7 stemmer  at seksuell orientering ikke er grunnlag for å nekte adopsjon. Domstolen slo fast at Frankrikes høyesterett hadde opptrådt menneskerettighetsstridig ved å en kvinne å søke om å bli godtatt som adoptivforelder. I avgjørelsen ble det vist til at at Frankrike, i likhet med mange andre europeiske land, tillater enslige personer å adoptere.

2008: Stortinget vedtar Regjeringens forslag om en felles ekteskapslov for homofile og heterofile og lik rett til å bli vurdert for adopsjon og assistert befruktning. A og SV stemmer samlet for alle forslagene. Det samme gjør et flertall i V, H og SP. FRP og KRF stemmer samlet i mot alt. Et flertall bestående av de fem borgerlige partiene vedtok at helsepersonell kan nekte å bidra til assistert befruktning av lesbiske av samvittighetsgrunners.

2008: Regjeringen Stoltenberg II la fram Norges første handlingsplan for bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner med konkrete tiltak på områdene til åtte fagdepartementeter

 

© Kim Friele og Håkon Haugli