Rydd i eget grums,
Simonnæs
Helge
Simonnæs mener
regjeringen må
”rydde” i
retningslinjene som
har skapt problemer
for Frelsesarmeens
Barn og Unge. I en
triumferende
nettleder 19.
februar konkluderer
han med at
Frelsesarmeen bør få
en unnskyldning for
”den behandlingen de
har vært utsatt
for”.
Simonnæs har selv en
opprydningsjobb å
gjøre: Vårt Land har
i den aktuelle saken
ukritisk tatt parti,
uten å
problematisere
Frelsesarmeens
diskriminerende
praksis eller
organisasjonens
selvtekt i møte med
retningslinjer den
var uenig i. Avisen
har demonstrert
oppsiktsvekkende
lite engasjement for
kristne homofile som
rammes av en
organisasjonspraksis
som krenker deres
menneskeverd. På
toppen av den urett
de påføres direkte,
har Vårt Land båret
ved til bålet og i
artikkel etter
artikkel legitimert
diskrimineringen.
Det ville vært
anstendig av
Simonnæs å be
homofile som
diskrimineres i
kristne
organisasjoner om
unnskyldning..
Når
det nå er satt
punktum for saken,
gnir han imidlertid
salt i såret: ”At
statsstøttet
ungdomsarbeid skal
være åpent for alle
unge, uavhengig av
seksuell legning og
andre forhold, er et
godt prinsipp, som
vi støtter. Men det
bør ikke blandes
sammen med de krav
trossamfunn stiller
til de som skal være
ledere”, skriver
han. Avisens ledelse
og
andre som har
engasjert seg på
vegne av
Frelsesarmeen Barn
og Unge bør spørre
seg: Ville de sett
annerledes på saken
om det dreide seg om
en organisasjon som
hadde vedtektsfestet
og ga en teologisk
begrunnelse for en
rasediskriminerende
praksis, eller ikke
ville ha
funksjonshemmede i
lederverv? Jeg tror
svaret er ja. Men
hvor ligger den
prinsipielle
forskjellen?
Aksepterer Vårt
Lands redaktør
skillet mellom
”homofil legning” og
”homofil praksis”
som enkelte kristne
organisasjoner
fortsatt insisterer
på? Og hva slags
”opprydning” er det
egentlig Simonnæs
tar til orde for? At
formuleringen som
innebærer at
seksuell legning er
likestilt med rase,
kjønn og sosial
bakgrunn tas ut av
retningslinjene for
statsstøtte til
barne- og
ungdomsorganisasjoner?
Vil Vårt Land gi
noen grupper
sterkere vern mot
diskriminering enn
andre?
Vårt
Land og
Frelsesarmeen står i
dag igjen som
vinnere i en kamp
der sentrale
demokratiske verdier
som
ikke-diskriminering
og trosfrihet har
vært satt opp mot
hverandre. Det er
imidlertid ikke
regjeringen eller
Fordelingsutvalget
som står igjen som
taperne. Det er det
barn og ungdom flest
som gjør. Som en del
av sin
demokratiopplæring,
vil de heretter lære
at diskriminering av
homofile er
vesentlig mindre
alvorlig enn andre
former for
diskriminering. Det
er trist at dette er
noe Vårt Land
applauderer fra
skyttergraven.
