Hjem

Aktuelt

Om oss

Kontakt oss

 

Månedens miniintervjuobjekt
Rolf Angeltvedt er denne månedens mini-intervjobjekt. Rolf er faglig og administrativ leder for Helseutvalget for homofile. Han er opptatt av å snu den negative hiv-utviklingen og råder regjeringen til å sette homohelse på dagsorden, slik at vi kan utjevne forskjellene mellom homo- og heterofile.
	Spørsmål: Hva er du mest opptatt av for tida? Svar: Det som opptar meg mest akkurat nå er å få på plass tiltak som kan bidra til å snu den negative hiv-utvikingen vi har sett siden 2003 blant menn som har sex med menn. Akkurat nå handler mye av jobben om å skaffe de nødvendige ressursene til dette arbeidet. Spørsmål: Hva mener du er den viktigste politiske saken akkurat nå? Svar: Vi må få fjernet all diskriminering av oss i lovverket og bli inkludert i offentlige planer. Jeg kan ikke få sagt ofte nok at den store homopolitiske saken fremover er å få inkludert skjevfordeling av helse blant lesbiske og homofile og bifile i offentlige planer som eksempelvis Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller i Norge og Opptrappingsplanen for psykisk helse.
Spørsmål: Hvorfor er du medlem av Arbeiderpartiet? Svar: Noen spurte om jeg ville bli medlem. Det var ikke vanskelig å si ja. Jeg kunne jo selvfølgelig si at Arbeiderpartiets verdier frihet, solidaritet og like muligheter har alltid vært sammenfallende med mine egne verdier, noe som stemmer, men vi er mange som må bli dytta på for å melde oss inn i et politisk parti. Vi kan alle dytte på folk rundt oss for å få de til å engasjere seg. Særlig nå som det snart er valgkamp. Spørsmål: Hvilke personer mener du har hatt størst betydning for homokampen i Norge? Svar: Det er mange som har vært engasjert i homokampen, men vi kommer ikke utenom homodronninga Karen Christine Friele som uten sidestykke fortjener en stor honnør for hennes bidrag og utrolige engasjement. Men, hun ble ikke aktiv før på slutten av 60-tallet. Det er mange som har gitt sitt bidrag før hennes inntog i homopolitikken, og som tok den ekstra belastningen med det er å være åpen. Særlig i en tid hvor homofili var forbudt i Norge, og vi kan levende forestille oss at man på den tiden virkelig risikerte mye. Det minner meg om at vi MÅ få nedskrevet vår egen homo-historie slik at alle usynlige helter som i over 50-år har bidratt i homokampen ikke blir glemt. Det haster særlig med å få nedtegnet historiene til aktivistene fra 50-og 60 tallet slik at de også får den anerkjennelsen de fortjener i kampen for like rettigheter og muligheter. Spørsmål: Har du et godt råd til regjeringen? Svar: Vi er en usynlig og marginalisert gruppe som ikke syns i offentlig planer. Det er viktig å poengtere at majoriteten av lesbiske og homofile har en god livssituasjon, men at det i denne gruppen er et større mindretall som strever med ensomhet og psykisk uhelse, tung rus- og identitetsproblematikk. Det å tilhøre en seksuell minoritet eksponerer oss for livserfaringer som kan ha betydning for hvordan vi evner å håndtere kjærlighet og samliv og ikke minst smitterisiko i forhold til hiv. Mitt råd til regjeringen er at homohelse blir satt på agendaen, og at vi sammen kan utradere forskjellene i levekår blant homo og hetero.   Les tidligere intervjuer her »