SLUTT PÅ USAKLIG FORSKJELLSBEHANDLING

 

En samlet opposisjon stemte 9. mars i mot å fjerne unntaket i arbeidsmiljøloven som hittil har gitt trossamfunn blankofullmakt til å diskriminere homofile.

Høyre og Venstre, som i fjor bidro til å sikre flertall for ekteskapsloven, sto nå sammen med Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti om å ville videreføre retten til usaklig forskjellsbehandling. Begge partier har ved tidligere anledninger tatt til orde for et sterkere diskrimineringsvern for homofile, men argumenterte nå med at grensen er nådd.

Både trosfriheten og retten til ikke-diskriminering er grunnleggende menneskerettigheter. Regjeringens lovforslag ivaretar balansen mellom disse viktige hensyn. Forskjellsbehandling skal ha et saklig formål, være nødvendig og ikke være uforholdsmessig inngripende overfor den som rammes. Det er rimelige krav.

Diskriminering i trossamfunn rammer ikke tilfeldig. Den rammer personer som deler trossamfunnets verdigrunnlag og livssyn. Det er bred enighet om at det kan stilles krav til personer i lærestillinger, dvs. prester og andre som driver forkynnelse. Men er det rimelig og riktig at en vaktmester, en renholdsarbeider eller en person som gir omsorg til rusavhengige skal kunne diskrimineres? Stortingets flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, mener svaret er nei. At Kristelig Folkepartis er negative til lovendringen er som forventet. Mer overraskende er det at Venstres parlamentariske leder Trine Skei Grande stemplet forslaget som ”totalitært” og at Høyre, som ved flere anledninger har tatt til orde for et sterkere diskrimineringsvern for homofile, stemte som de gjorde.

Religionshistoriker Dag Øistein Endsjø har forklart unntaket i arbeidsmiljøloven med at det norske lovverket opererer med en ”rangeringsmodell” der ulike diskrimineringsgrunnlag har forskjellig verdi. Bestemmelsen er f.eks. et uttrykk for at rasisme oppfattes som mer alvorlig enn homodiskriminering. Det er ingen mangel på religiøse tekster som vi i dag oppfatter som rasistiske, f.eks. forbud mot raseblanding. Likevel er det heldigvis helt uaktuelt å la trossamfunn drive religiøst begrunnet rasediskriminering.

Mindretallet på Stortinget argumenterte i debatten med at trossamfunnene skal ha ”mulighet til å innrette sin virksomhet i forhold til egen læremessige overbevisning”. Hva er konsekvensene av en slik holdning? Er partienes prinsipielle holdning til diskriminering at læremessig overbevisning alltid skal kunne legges til grunn, eller er det kun når det gjelder homofile det er tilstrekkelig å påberope seg religion for å drive usaklig forskjellsbehandling?

Stortingets beslutning om å fjerne diskrimineringstillatelsen i arbeidsmiljøloven, er en seier for lesbiske og homofile, for yrkesfriheten og for et åpent og inkluderende samfunn.

Håkon Haugli, stortingsrepresentant (A)

Innlegget sto på trykk i Klassekampen 17.03.2010

 




ÅPNE FOLKEVALGTE
BROSJYREMATERIELL
NYTTIGE LENKER
HOMOHISTORIE